'Amazing Race' host Phil Keoghan, opprinnelig fra New Zealand, er en mann med mange jern i ilden. Selv om han bor i USA, drar han med jevne mellomrom hjem til NZ.
For sitt arbeid innenfor TV-bransjen og for turistpromotering, har han nå blitt et Member of NZ Order of Merit.
2013 nærmer seg slutten, og det har vært krevende et år på mange måter.
Litt generell oppsummering:
Etter mye om og men, fant jeg ut at påbyggingsåret jeg tar i Trondheim var lurt å ta over to år. Når ting ikke går etter planen, er det bedre å stresse ned og bruke litt lenger tid. Jeg trives fortsatt ikke i Trondheim og håper at det ikke vil ødelegge det siste semesteret, selv om hovedgrunnen til at jeg mistrives faktisk er studierelatert. Ellers følger jeg med på jobbmarkedet og ser etter jobber som jeg syns kan være interessante. For all del, studenttilværelsen er flott på mange måter - men alt har en ende og etter 10 år på skolebenken er det på tide å avslutte studentkapittelet. Måned for måned:
Januar: Dro tilbake til Trondheim etter en lang juleferie. Fant etterhvert ut at mye av grunnen til at jeg mistrivdes var veldig skolerelatert.
Februar: En del frem og tilbake mellom Trondheim og Telemark grunnet vikarjobbing og studiesituasjonen som gjorde at det ble tungt og vanskelig å være i Trondheim. Fant ut at året måtte tas på deltid.
Mars: Mye av det samme som februar. Sendte inn litt jobbsøknader.
April: Vikarjobbing. Var også på to jobbintervju. Fikk ikke napp på noen av jobbene, men har erfart hvordan et jobbintervju kan være og kan bygge videre på de erfaringene jeg har tilegnet meg.
Mai: Avslutta vårsemesteret i Trondheim med et par eksamener. Var også hjemme for å jobbe litt.
Juni: Hjem på sommerferie. Var med som leder på konfirmantleir, og hadde en veldig flott uke hvor jeg ble kjent med mange nye mennesker.
Juli: Jobbing mer eller mindre hele måneden
August: Jobbing første halvdel. Deretter tilbake til Trondheim for å ta fatt på siste skoleåret.
September: Studier og en tur hjem for å få med meg Dyrsku'n
Oktober: Litt i Trondheim, litt i Oslo og litt i Telemark. Selv om jeg hadde fått ordnet opp i del studierelaterte ting, mistrives jeg fortsatt.
November: Avslutta høstsemesteret. Var også på et kurs som jeg hadde stor nytte av.
Desember: Vikarjobbing og diverse andre oppdrag; bl.a konfirmantundervisning, adventskonserter og spilling på ulike arrangement. Hadde også en Oslo tur, hvor jeg blant annet konfronterte min frykt for reptiler og var på 'Hobbit' premieren.
"Det folk som vandrer i mørkret skal se et stort lys.
Over de som bor i skyggelandet skal lyset stråle"
Jesaja 9,2
"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste." Jes. 9,6
I går var jeg på Oslo Gospel Choir (OGC) konsert. Tradisjon tro hadde de med seg en gjesteartist. I år var det Anita Skorgan.
Konserten åpnet med et visepreget arrangement av 'Kling no klokka' etterfulgt av 'Glade Jul'. Deretter fulgte noen tradisjonelle julesanger, før Skorgan hadde en sangavdeling. Blant annet fremførte hun Ole Paus' nydelige 'Det begynner å bli et liv', som også kunne kjenne igjen fra TV2-serien 'Hver gang vi møtes'.
OGC tok oss også med i gospelverdenen i 1930, inspirert av Chicago, IL, USA og menigheten First Church of Deliverance (hvor forøvrig jeg har vært) og deretter var det tilbake til julesanger. Med tradisjonelle julesanger, både på norsk og engelsk, arrangement utenom det vanlige og gospel, representerer OGC noe for enhver smak,- og nok en gang levere de varene.
Ja, nå går det fort mot jul og jeg er som mange andre opptatt med å ordne til jul.
Selv om jeg har ferie fra skolen, har jeg på ingen måte fri. Som vikarorganist er det mange spilleoppdrag, både før og i selve juleuka. I tillegg har jeg vært med på en del arrangementer utenom. I går var det hyggekveld for psykisk utviklingshemma med kveldsmat og litt sang og musikk. Nissen kom også innom og delte ut gaver til alle.
I kveld var det duket for julekonsert med lokale sangkrefter. Rundt 120 tok turen til kirka og det ble en flott kveld med mye variert musikk.
I morgen skal jeg på Oslo Gospel Choir konsert. Det har blitt en årlig tradisjon som jeg gleder meg veldig til.
For en knapp uke siden, hadde film #2 i Hobbit triologien premiere. Og i motsetning til den første, var det full rulle fra begynnelse til slutt. Mens den første filmen brukte litt tid på å komme skikkelig i gang, tok denne det helt ut. Vi følger Thorin Oakenshield og hans mannskap's ferd mot Erebor, landet som en gang ble tatt i fra dem av den onde dragen Smaug.
Det er lite å utsette på denne filmen. Det som trekker litt ned, er at det kanskje kan bli vel mye spektakulært. Dessuten syns jeg ikke musikken var like bra som i den første filmen.
Men utover dette, er det en kjempebra film som er verdt noen kinobesøk. Det kjedelige er at vi må vente ett år på den siste og avsluttende filmen.
Denne overskriften er navnet på et av kapittlene i Phil Keoghan's bok 'No Opportunity Wasted'.
Og i dag har jeg konfrontert en frykt jeg har hatt lenge; nemlig fobi for reptiler. Da jeg bodde i Oslo, bodde jeg 5 min unna reptilparken og hadde plenty av muligheter til å ta tak i frykten. Men tida gikk og jeg bare utsatte og utsatte det.
Nå var det imidlertid stopp. Frykten skulle konfronteres og i dag dro Hallvard, en god kamerat, og jeg til reptilparken. Der hadde vi det veldig fint og slanger og andre krypdyr er fascinerende skapninger.
Første skritt på veien når du kommer til parken, er å holde en slange. Etter mye om og men, turte jeg å holde en pytonslange. Jeg har alltid trodd at slanger er slimete, men de er tørre og litt myke å ta i - og jeg syns den var behagelig å holde.
Vet ikke om jeg kan si at frykten er kurert, men jeg har i allefall konfrontert den.
Nok en sesong av denne fantastiske reality-competition serien går mot
slutten. På søndag er det duket for en to-timers sesong finale. Blir
spennende å se hvem som vinner the grand prize.
Som vanlig kan du live-tweete med host Phil Keoghan
Etter skrellen mot Hull City forrige helg, var Liverpool FC sugne på å revansjere seg. Og hjemme på eget gress onsdag kveld var det Norwich som fikk unngjelde.
Merseyside-laget vant hele 5-1 og Suarez stod for samtlige scoringer.
I går kveld kom den triste nyheten om at Nelson Mandela har gått bort, 95 år gammel. Mandela var Sør-Afrika's første fargede president og en aktiv fredsforkjemper. Særlig i kampen mot apartheid, gjorde Mandela seg bemerket.
Mandela ga håp om en bedre verden og vil alltid være et forbilde og inspirasjonskilde med alt han stod for.
Nå har vi gått inn i adventstida og folk flest er vel opptatt med juleforberedelser. I dag har vi tent det første lyset i staken og de neste søndagene skal vi høre om Han som kom til vår jord. Det er ikke bare glede i disse tekstene, men også en tone av undring, bot og omvendelse, -og den liturgiske fargen er fiolett.
Den eldste salmen vi har i Norsk Salmebok oppsummerer advents-og julebudskapet på en flott måte.
'Folkefrelsar til oss kom' (Veni Redemptor Gentium)
Folkefrelsar, til oss kom, fødd av møy i armodsdom! Heile verdi undrast på kvi du soleîs koma må.
Herrens under her me ser, ved Guds Ande dette skjer. Livsens ord frå himmerik vert i kjøt og blod oss lik.
Utan synd han boren er Som all synd for verdi ber. Han er både Gud og mann, alle folk han frelsa kann.
Frå Gud Fader kom han her, heim til Gud hans vegar ber, Ned han fór til helheims land, upp fór til Guds høgre hand.
Du som er Gud Fader lik, Ver i vanmakt sigerrik! Med din guddomsvelde kom, styrk oss i vår armodsdom.
Klårt di krubbe skina kann, ljoset nytt i natti rann, naud og natt til ende er, trui alltid ljoset ser.
Lov og takk, du Herre kjære, som til verdi komen er! Fader god og Ande blid, lov og takk til evig tid!
We all love tech here – we did make a website devoted to it, after
all. But there’s a fine line between loving your tech and loving your
tech too much.
After much consideration, I’ve realized that I fall on the wrong side
of the line between tech sanity and tech obsession. I definitely love
tech too much. Do you? Here are four warning signs to look out for.
You check your phone in bed
Like most people, when I first wake up in the morning I stretch a
bit, get out of bed, brush my teeth, and turn on my coffee maker. Of
course, before I do any of that, I use my smartphone. Priorities. And I’m not the only one who does it either: A recent ten-city survey of mobile phone users found that 84% of Americans check a smartphone app first thing in the morning when we wake up.
Certainly, there’s nothing wrong with wanting to stay connected. But
researchers at the Renesselaer Polytechnic Institute warn that bright displays from tablets and phones is linked with increased risk for sleep disorders and melatonin suppression. Other scientists warn that using your phone, even just to check emails, can boost stress levels – something you don’t want to do in an environment dedicated to rest and relaxation.
So, as tempting as it may be to check your phone in bed, try to hold off. You’ll sleep better.
From the other side of the couch, with love
From my younger cousins to my aging parents, everyone in my family
has embraced text messaging. Sure, we could call each other on the
phone, but texting seems simpler and less intrusive. Who has time for
conversations these days?
That’s all well and good, but here’s where my tech obsession spills
into social dysfunction: I’ve started to text people, even when I’m in
the same room as them. It doesn’t happen all the time, but it’s becoming
a natural habit. And that’s bad news – a recent Brigham Young
University study shows that increased texting may ruin relationships.
So if you find yourself texting someone who’s sitting a few feet next
to you on the couch, turn your phone off and start a real conversation.
Your relationship will be better for it.
You genuinely fear being without it
I keep telling myself that I’m not addicted to my smartphone. I can
quit using it at any time. But the moment I leave home for a quick
errand and realize I left my phone at home, I go through a panicked
withdrawal.
Believe it or not, there’s a word for this: Nomophobia, the fear of being without your mobile phone. According to a U.K. study, over half of us feel anxiety when we forget our smartphones or start running out of battery life. And in many cases, the level of stress caused by nomophobia rivals that of getting the drill at the dentist.
You keep watch over a tech graveyard
Open your right desk drawer. Now open the left. Are either filled to
the brim with old, outdated tech devices like clamshell phones, beepers
and digital cameras that record directly to floppy disk? If so, you’re
probably an collector. (It’s okay – there’s a tech graveyard in my house
too.)
People joke about tech devices practically being obsolete by the
moment you cut the shrink wrap off the box. But that’s not quite true –
even older devices like the iPhone 4 still have a surprising amount value to the right people. You can make a ton of extra cash by trading-in your gently used tech.
Can’t bear to part with that old smartphone you’re not using, even
though you know could get some real cash for it? Then you definitely
love tech too much, you collector, you. Either that, or you’re a
hoarder.
I går var det Thanksgiving, en høytid som feires i USA og mange andre land.
Selv om vi ikke feirer Thanksgiving her, syns jeg det er flott at det er høytid hvor vi skal fokusere på det vi kan være takknemlige for.
Her er noe av det jeg er takknemlig for:
- Familie og venner
- Mennesker som inspirerer meg (både kjente og ukjente)
- De som har tro på meg
- Å ha tak over hodet og kunne spise meg mett hver dag
- Friheten til å velge
- Kunne gjøre de tingene jeg liker og ønsker aller mest
- Å være frisk
- Just being..... alive
Siste runde av TL ble spilt forrige søndag. Det var jevnt i både topp og bunn før kick off. I toppen skulle Godset og RBK kjempe om gull. Ett fattig poeng skilte lagene før kampstart.
RBK hadde LSK borte og tok tidlig ledelsen i kampen. Da de gikk oopp til 2-0 trodde alle RBK hadde gullet i lomma siden det stod A0 mellom Godset og FKH på Marienlyst.
Godset slet de første 45 minuttene og mange ble bekymret for at gullet nok en gang skulle glippe. Men i 2.omgang løsnet det og det ble scoret hele fire mål. Dermed var ventetida over, og Godset kunne feire seriegull for første gang på 43 år.
I andre enden av tabellen kjempet hele seks lag for tilværelsen. Verst var det for TiL og HBK som lå på direkte nedrykk. HBK øynet håp om kvalik da det to ganger tok ledelsen mot Odd på Skagerak Arena. Men toppscorer Frode Johnsen knuste alt håp da han la på til 3-2 og sørget for at Odd tok alle poengene.
I Bergen måtte TiL vinne mot Brann for å ha håp om Tippeliga spill også neste år. Men håpet ble raskt knust da Brann tok ledelsen. TiL raknet fullstendig i kampen og må ta den tunge veien ned i Adeccoligaen.
Sandnes Ulf berget plassen til tross for tap for Vålerenga.
SP08 møter Ranheim til play-off. Kampene spilles denne uka.
Ja, nå er vi faktisk halvveis i november allerede. Tida går jammen fort.
Det nærmer seg slutten på dette semesteret. Siden jeg ikke har noen eksamener før jul, er jeg ferdig med undervisningen allerede om et par uker. Etter en høst som har vært utfordrende og krevende på mange måter, ser jeg fram til en lang juleferie hvor jeg kan få ladet batteriene.
Ellers merker jeg at vi har stilt klokka til normaltid. Blir veldig tidlig mørkt og jeg føler at uansett hvor mye jeg er ute, får jeg ikke nok dagslys. Heldigvis er det bare 6 uker til det snur og det blir godt at det da går mot lysere tider.
Som jeg har skrivd i tidligere innlegg, har ting vært tungt i Trondheim. Fikk mer eller mindre hele skoleåret i fjor ødelagt pga diverse som jeg ikke orker utdype her.
Uansett, så sitter det som skjedde i fjor dypere i enn det jeg hadde trodd. Sliter fortsatt og ting er tungt. Akkurat nå aner jeg ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom resten av året, for sånn som det er nå, virker det håpløst.
Skal vekk noen dager senere i uka, kanskje det hjelper litt.
I morgen starter sesong 23 av denne populære reality-competition serien. 11 lag skal reise jorda rundt i kampen om 1 Million US Dollars. Denne gangen kommer de også en tur til Norge.
Phil Keoghan er som vanlig host, og du kan live tweete med han og andre TAR fans under episodene.
Denne uka er det orgelfestival på Røros og jeg er her sammen med de andre studentene på kirkemusikk. I dag har vi blant annet hørt om engelsk orgeltradisjon fra 1660 og utover, og vært på orgelkonsert.
Røros er en veldig fin plass, men merker at det er atskillig kaldere her enn f.eks i Oslo.
Denne helga går den årlige Dyrsku'n av stabelen. Mange tusen trekker til Seljord for å få med seg denne landbruksmessa.
Det er alltid artig å dra på Dyrsku'n, møter mange kjente - gjerne folk jeg ikke har sett på mange år.
I år har været vært så som så, i går var det strålende sol, men i dag var det øspøs regn.
Mange frivillige må til for at arrangementet skal gå i boks. I dag var jeg på dugnad for IL og plukket søppel, noe som ble en ganske våt affære siden det regnet nonstop.
Tivoli er også en del av arrangementet og jeg tok denne karusellen.
I dag er det 12 år siden World Trade Center ble lagt i grus. Fortsatt husker jeg godt hvor og hva jeg gjorde da jeg fikk den grufulle nyheten. Selv etter 12 år sliter jeg med å glemme bildene av det som skjedde.
I går spilte Norge en viktig VM- kvalik kamp mot Sveits. Vi måtte ha seier eller minst uavgjort skulle vi ha noe håp om sluttspill i Brasil. Dessverre gikk det fullstending skeis. Et tafatt Norge tapte 0-2 og nå er det kun teorien som kan sende oss til VM.
I dag var det duket flere godbiter i Premier League.
En av dem var Liverpool FC - Manchester United FC.
Kampen var spennende og underholdende fra første stund. Og bursdagsbarnet Daniel Sturridge trengte bare litt over tre minutter på å gi 'The Pool' ledelsen.
I 2. omgang var det United som kom best i gang og hadde noen gode sjanser. Men kollektivt forsvarsarbeid av LFC og en iskald Sturridge på topp sørget for at Laget fra Merseyside tok med seg alle poengene.
Når tre runder er spilt ligger LFC på første plass med full pott og null baklengs.
Jeg har allerede forhåndsstemt, så det nytter ikke å påvirke meg lengre.
Men det er fortsatt mange som ikke aner hva de skal stemme; noe som ikke er så rart iom at det mange partier en kan velge blant og alle har noe du både er enig og uenig i.
Heldigvis er det fortsatt 10 dager til valget. Uansett hva du ender opp med å stemme: Sørg for at partiet du gir til din stemme til, er det mest riktige for deg!
Nå er det tilbake til studiene. Kjenner jeg er rimelig lei av å studere, men nå er det siste året. Heldigvis er mange av de jeg gikk med i fjor og det hyggelig å se de igjen.
Ny orgellærer har jeg også fått. Etter at det skar seg med den forrige jeg hadde, starter jeg på ny fresh med en ny. Mandag hadde vi første time og jeg føler det gikk veldig bra, merker at vi er mye mer på bølgelengde.
Også har jeg begynt å trene. Alfa og Omega å holde seg i form, da orker man mye mer.
En av Norges største skuespillere, Rolv Wesenlund, er død 76 år gammel.
Han var mest kjent som Marve Fleknes, men han var også kjent for sketsjer som f.eks 'Tannlegen' og 'I heisen'.
Wesenlund var også kjent som en ivrig samfunnsdebattant; og ledet også talkshowet 'Wesenstund' som gikk på Norsk TV1 fra 188-1989 og på TVN fra 1994-2000.
Takk for all den gode underholdningen du har gitt oss. Be at peace, Wesenlund.
Nå er det bare noen få dager til jeg begynner på uni etter en lang sommer. Prøver som best jeg kan å nyte de siste feriedagene og oppfordrer alle andre studenter til å gjøre det samme. Man trenger alt man kan samle av krefter før det barker løs med et nytt semester.
Det er ingen hemmelighet at jeg liker sykling, - og det gjør jeg av flere grunner, bl.a
- God trening
- Billig (ihvertfall ifht bil ol)
- Variabelt (innendørs, utendørst, landevei, terreng)
- Fungerer både som trening og framkomstmiddel
etc etc
For ca 7 uker siden kjøpte jeg en ny sykkel, var på tide siden det var 15 år sist. Nå har jeg en Scott hybridsykkel, som jeg er veldig fornøyd med. Takket være XXL fikk jeg sykkelen tilpasset akkurat meg, og sykling er mye artigere når du har en ordentlig tilpasset sykkel.
Ja, nå er vi et godt stykke inn i august og skolestart nærmer seg styggfort. Jeg har hatt en ganske travel sommer med jobbing. Nå er det siste dagen i morgen, så har jeg en uke ferie før det bærer tilbake til uni.
Kjenner det skal bli godt å komme igang og endelig bli ferdig med studiene. Studietida er flott og jeg kommer til å se tilbake på den med gode minner - men alt har en ende og nå er det på tide avslutte studentkapittelet.
Legger ved et bilde jeg tok da jeg var ute og gikk tur i dag.
Så langt har det blitt spilt tre kamper i denne runden av Tippeligaen. Odd BK tok i mot Viking hjemme på Skagerak Arena. Oppgjørene mellom disse to lagene pleier å være spennende og underholdende og dagens kamp var ikke unntak.
Siddisene kom best igang i Skien. 62 minutter ut i kampen sørget Sulimani at det stod 0-1 til laget fra vest. Men Oddrane nektet å gi seg, og på overtid fikk de endelig utteling da Semb Berget utlignet.
Dermed ble det poengdeling i Skien.
Odd ligger på 7.plass og Viking på 4.plass når fem kamper gjenstår i denne runden. De resterende fem kampene spilles i morgen; Vålerenga - Start er rundens hovedkamp. Den kan du se på TV2 7pm.
Det står virkelig respekt av det 'Amazing Race' host Phil Keoghan, Benjamin Cornell & resten av crewet fra 'The Ride' har begitt seg utpå her. Å sykle 1928 TdF på sykler fra 1928 er en utfordring for noen og enhver. Det er det også for denne gjengen. Det er utrolig interessant og inspirerende å følge videobloggene på nettsiden.
Samtidig kan man faktisk være med på å støtte en god sak. Noe av grunnen til at Phil faktisk sykler 1928 TdF er for å samle inn penger til MS research. Jeg oppfordrer alle til å gi en donasjon, sånn at ingen lenger trenger å høre ordene "Du har MS".
Odd's Ballklubb møtte IK Start på Sør Arena i denne runden. I mai vant laget fra det blide sørland 1-0 i Skien. Men Heltene fra Telemark er inne i en god periode og var klart best i denne kampen også. En scoring i 1. omgang sørget for at Odd BK tok med seg 3 nye poeng. Laget ligger nå på 8.plass på tabellen.
Ja, nå har det faktisk blitt August. Tida går jammen meg fort.
Jeg driver fortsatt med vikarjobbing. Denne helga har det vært ganske travelt med både bryllup og to gudstjenester.
Brudeparet som giftet seg lørdag Aug 3, hadde også barnedåp. Seremonien var veldig fin, og det ble spesielt med både dåp & bryllup. Værgudene viste seg også etterhvert fra sin gode side, det ble sol og godt og varmt.
I går var det to messer. Oppmøtet på begge var relativt godt. Den ene messen var en friluftsgudstjeneste. Lenge så det ut som værgudene var på vår side. Men etterhvert begynte det å skye på og 15 min før gudstjenesten bestemte vi oss for å ha den under tak. Noe som viste seg å være lurt, for 5-10 min etter vi var i gang åpenbarte himmelen seg og regnet høljet ned. Etter messa var det kirkekaffe og tid for litt sosialt samvær.
Heltene fra Telemark ville med seier klatre mange plasser på tabellen. Og Odd var klart best i store deler av kampen. Allerede etter 10 minutt stod det 1-0. Før pause doblet Odd ledelsen. Tromsø hadde også sine muligheter og Odd kan nok takke både keeper og stolpene for at mange av skuddene ikke gikk inn.
Etter pause la Odd på til 3-0. TiL reduserte på et særdeles billig straffespark, men Odd holdt unna og vant fortjent 3-1.
For fire år siden syklet 'Amazing Race' host Phil Keoghan LA-NY for å samle inn penger til MS research. Det ble laget en dokumentar om rittet som fikk navnet 'The Ride'.
Nå står et nytt stort sykkelritt for tur. 22.juli - 19. august er han og gjengen fra 'The Ride' tilbake. Denne gangen skal de sykle Tour de France ruta fra 1928. Og ikke nok med det: Phil og hans venn Benjamin skal også sykle på sykler fra 1928.
Akkurat som under hans ritt across America, kan du følge rittet gjennom Frankrike via daily blogs på nettsiden.
Denne helga ble den 16 runden av Tippeligaen spilt. RBK - Odd var rundens hovedkamp. Det ble en spennende kamp med mye dramatikk på slutten; i form straffe og rødt kort. Dessverre trakk RBK det lengste strådet og vant 3-2.
I dag har jeg spilt på messe. Det var høymesse med to dåp. Et av dåpsbarna var sønnen til kusina mi. Det var også en del barn i kirka i dag, og derfor sang vi noen barnesanger som innledning til dagens preken. I dag handlet tema om det doble kjærlighetsbudet og hvordan det gjelder oss. Det doble kjærlighetsbudet kan til tider være vanskelig å leve etter; egoisme og "first me - then you" tankegangen setter sitt preg på oss enten vi liker det eller ikke. Men det trenger ikke være mer enn de små hverdagslige tingene som skal til for å oppfylle det doble kjærlighetsbudet.F.eks; besøke eller invitere noen som er ensomme og finne på et eller annet med dem som de liker. Ellers hjelpe noen som trenger hjelp og lytte til en som trenger å bli hørt.
Phil Keoghan har i boka si 'No Opportunity Wasted' et kaptittel som heter 'Aim for the heart', der han blant annet tar opp det å vise kjærlighet og godhet ovenfor vår neste. Han kommer også med tips om hva en kan gjøre.
Noe av det Phil nevner er:
- Vaske bilen til noen
- Betale bompengene for personen i bilen bak deg
- Betale kinobilletten til en person bak deg i kinokøen
------------------------------------
Etter messa var det barnedåp. Været var strålende og det ble et fint selskap med fem-retters matmeny; bl.a fikk vi suppe, fisk og hjemmelaget is. Maten var helt fantastisk og det er ingen tvil om at alle koste seg. Dåpsbarnet fikk mange fine gaver: kors, kopp, sparebøsse, skje osv. Det var også litt underholdning i form av sang og en av de inviterte fortalte litt om den samiske dåpstradisjonen siden dåpsbarnet har samisk far.
Denne uka har jeg vært med som leder på konfirmantleir. Vi holdt til på Gjennestad i Vestfold og det var ca 160 konfirmanter fra flere steder i Telemark.
Vi hadde både felles-og gruppe undervisning. Hver leder hadde en gruppe konfirmanter på 8-9 stk som var satt sammen på tvers av stedene.
Opplegget var variert og innbød både til lek og moro til alvor og tårer. KonfChallenge var en konkurranse som gikk gjennom hele uka, der gruppene konkurrerte i forskjellige grener. Hver kveld bortsett fra torsdagen, hadde vi skumringsstund, der man kunne tenne lys, lytte til musikk, bli bedt for, eller rett og slett bare sitte rolig.
Et ultimate highlight var "Capture the Flag". Her ble alle delt i to lag, rødt og blått, og det var om å gjøre å ta motstanderen sine flagg samtidig som man skulle beskytte sine egne. Man måtte også utføre andre enkeltoppdrag. Det ble jevnt og tett, men rødt lag kunne tilslutt stikke av med seieren.
En kveld hadde vi også "Rock mot Rus". Med både ord og toner holdt Hans Inge Fagervik foredrag om rus og hva det kan gjøre både med oss og de rundt oss. Dette er noe av det som gjorde sterkest inntrykk på meg.
Lederrollen har gitt meg mange nye erfaringer jeg kan bygge videre på. Det er veldig spesielt når konfirmantene spør om du f.eks kan be for dem, eller kommer til deg for å snakke om ting av den personlige arten. Jeg er takknemlig for at jeg har fått være en del av det flotte fellesskapet et sånt arrangement har.
I kveld gikk finalen i Eurovision av stabelen. Våre naboer Sverige var vertsland. En annen av våre naboland var tippet som vinner. Og de innfridde med en kjempebra sang.
I dag er det 17. mai. For 199 år siden ble grunnloven skrevet på Eidsvoll.
Dagens tale under gudstjenesten handlet om takk. Og vi som bor i Norge har mye å takke for. Vi bor i land med demokrati og fred. Skulle vi bli syke, har vi et helsevesen som vil ta hånd om oss. Skulle vi bli arbeidsledige, vil vi uføretrygd/aap.
Det er lett å ta dette som selvfølge. Men det er viktig å huske at det er noen som har kjempet fram alle disse rettighetene vi alt for lett tror kommer til å være der for alltid.
I år er det også 100 år siden kvinner fikk stemmerett. Selv om vi har hatt kvinnelig statsminister, og har flere kvinnelige politkere og ledere, blir kanskje kvinner møtt med større skepsis enn menn.
Det er også 200 år siden Ivar Aasen, en av Norges største forfattere ble født. Han har også kjempet for at nynorsken ikke skulle miste sin posisjon. Hvis sidemålseksamen blir avviklet, vil det svekke nynorsken kraftig. Norge har to offisielle skriftspråk og begge er den like viktig del av norsk historie og kultur.
Alle er unike og har en uendelig verdi. Vi har fått ulike evner og talenter. Bruk de, og la de være til glede og inspirasjon både for andre og for deg selv.
'Amazing Race' host Phil Keoghan er en mann med mange jern i ilden. I tillegg til 'Amazing Race', ha sitt eget sykkellag som heter 'NOW & Novartis for MS' osv skal han nå i gang med et nytt TV-konsept.
Nå er undervisningen ferdig, og jeg er inne i eksamensperioden. Nå for tida vikarierer jeg litt som organist i tillegg til eksamensforbedelser. Det som er det fine med organistvikariatet er at jeg kan kombinerer det med eksamensforberedelsene, iom at jeg bl.a skal opp i liturgisk spill. Nå har jeg spilt på to gudstjenester, begge var konfirmasjonsgudstjenester. Selv om været har vært så som så, var det to flotte messer.
Årets Tippeliga har så langt vært begredelige greier for de som heier på Odd BK. I går gikk laget på nok en smell da de tapte 2-0 borte for Sogndal. Etter ni runder, ligger laget fra Skien nest sist. Nå må det tas noen grep for at de skal komme seg ut av nedrykksgjørma, ellers kan det fort bli Adeccoliga spill neste sesong.
Det er ingen hemmelighet at jeg er en stor 'Hobbit' fan. I dag så jeg faktisk filmen på kino for n'te gang. Og siden det bare var meg som gikk for å se den, hadde jeg hele kinosalen for meg selv.
Årets Tippeliga er godt i gang. I kveld ble 3.runde sparket igang da Odd tok imot Vålerenga hjemme på Skagerak Arena i Skien.
Odd stod med 0p etter to kamper med tap for RBK og TiL. Selv om Odd spilte bra i de kampene, ble det likevel tap. I kveld var det Odd som dominerte kampen. Scoring av Johnsen og Güven sørget for 2-0 seire og sesongens først 3 poenger.
Nok en gang har vi gått inn i påsketida. Det er sikkert mange av oss som skal tilbringe høytida på ski og kose seg med påskesnavel og annet godt. Men det er også viktig å huske hva høytiden faktisk handler om.
Syns NoS 133 beskriver påskebudskapet veldig bra
'Han gikk den tunge veien'
Han gikk den tunge veien opp til Jerusalem.
Han gikk med sine venner,
med dem som skulle svikte ham.
Han gjorde det for dem,
han gjorde det for dem.
Han gikk den tunge veien opp til Jerusalem
Der ble han tornekronet.
og skamslått under mengdens hån.
Han led, han led for dem.
Han gjorde det for dem
Han gikk den tyngste veien,
der bar han selv sitt kors.
Han ba "Min Gud, forlat dem"
Han gav sitt liv på korsets tre
Han gjorde det for oss,
for alle og for oss.
Endelig er Tippeligaen i gang. Første serierunde ble spilt 15-17 mars. Dessverre gikk Odd på et tap i sin første kamp. Heltene fra Telemark tapte 0-1 for Rosenborg hjemme på Skagerak Arena
Ja, når har vi gått inn i mars, den første vårmåneden. Fortsatt er det en del snø, men de siste dagene har det vært gode temperaturer som gjør at snøen smelter fort.
Denne uka er jeg hjemme siden det er opptaksuke på konservatoriet. I kveld har jeg vært på korøvelse hvor jeg hadde oppvarming. I morgen skal jeg spille og synge på et årsmøte.
Denne uka er det Odd-dager i Vrådal. I går var det quiz og meet-and-greet med telemarkslaget. Det var en veldig artig kveld og laget mitt kom på 2.plass i quizen.
Ja, nå er vi godt ut i februar og jeg har vært treig med å oppdatere bloggen.
Men det er ikke så mye nytt å rapportere om.
Jeg har begynt å se på jobber og funnet noen stillinger som virker veldig interessante. Det er deilig å se en ende på studietida. Selv om jeg nyter tilværelsen som student, er det på tide å komme i jobb etter x-antall år med studier.
Denne uka er det prosjektuke på konservatoriet, og vi som går årstudium krkmusikk har hatt to dagers orgelkurs. Det har vært veldig nyttig, og et fint avbrekk i den vanlige timeplanen.
Til helga skal jeg jobbe, så da blir det en tur hjem.
Jeg liker teknologi, og syns det er spennede med nye tekniske duppeditter som kommer på markedet. Men det er ikke dermed sagt at jeg syns det er greit å være tilgjengelig 24/7. Noe av det beste jeg vet, er å koble av med en bok, og rett og slett bare gjøre meg utilgjenglig.
Her følger en liten update på hva som skjer i livet at this very moment.
Er forsatt i Trondheim, hvor jeg ikke klarer å slå meg til ro. Nå har jeg funnet ut at det faktisk er ganske mye knyttet til uni som gjør at ikke slår rot her. Heldigvis har jeg noen venner jeg treffer med jevne mellomrom, noe som gjør ting lettere.
Ellers var noen venner og jeg på 'The Hobbit' i går. Det er fjerde gangen jeg ser den, men for de var det første. De likte den veldig godt, og det ble en veldig hyggelig kveld.
I dag var jeg på gudstjeneste i Hospitalskirka. Preses Helga Haugland Byfuglien holdt prekenen og det var også nattverd. Det ble en veldig flott stund og jeg syns alltid det er godt å gå i et kirkerom.
I dag så jeg denne filmen igjen. En fantastisk bra film som jeg kan se om og om igjen,. Musikken er også veldig bra. Nå prøver jeg å finne et sted for jeg kan få tak i noter til musikken.
Etter sykdom og dill og dall har jeg endelig kommet tilbake til Trondheim hvor jeg skal ta fatt på det siste semesteret. Skal bli godt å komme i gang etter en lang ferie, og forhåpentligvis bli ferdig til våren.
Anders Jacobsen overrasket alle med å vinne åpningsrennet og vips, så var Hønefoss-gutten en av favorittene. Og da han vant nyttårsrennet ble han en enda større favoritt. Dessverre raknet det litt i Innsbruck og østerrikske Schlierenzauer overtok ledelse. I avslutningsrennet hoppet Jacobsen bedre, og ble #2 både i rennet og sammenlagt.
Den norske laginnsatsen var veldig god og Tom Hilde ble #3 sammenlagt.
Dette komishowet er et av mine favorittprogram. I programmet tar kjendiser på seg helt vanlige yrker og skal prøve å forvirre folk sånn at de blir i tvil om det faktisk er kjendisen selv, eller en slående lik look-a-like.
Enda kulere er det at Phil Keoghan, en av mine favoritt TV-hosts skal være med.
Tradisjon tro holdt Kong Harald sin årlige nyttårstale. Det var en flott tale med oppfordringer vi kan ta inn over oss både en og to ganger.
Her er talen i sin helhet:
Denne kvelden vil jeg begynne med å takke. Takke for alle de nære møtene med mennesker over hele landet som jeg
og min familie er så heldige å få oppleve. I 2012 har både Dronningen og
jeg fylt 75 år. Min søster prinsesse Ragnhild har gått bort. Jeg vil
takke for alle gode hilsener vi har mottatt – og for all den varmen vi
har følt fra folket gjennom både glede og sorg i året som har gått.
Det å passere en milepæl gir anledning til å stoppe litt opp. I
takknemlighet ønsker jeg denne nyttårsaften å dele noen refleksjoner jeg
har gjort meg så langt i livet. Når krigeren Aragorn i Ringenes Herre skal reise ut for å kjempe det
godes kamp mot det onde, får han denne oppfordringen: «Bli den du ble
født til å være».
Kanskje er det rart at nettopp jeg – som ble født til å fylle en
bestemt rolle – trekker frem denne fortellingen. Men jeg gjør det fordi
det ligger et budskap i den som gjelder oss alle. Jeg tror den viktigste
livsoppgaven vi alle har fått, er å bli det beste av oss selv – uansett
hvor vanskelig livet kan være. Alt annet – vårt forhold til andre
mennesker og samfunnet rundt oss – springer ut ifra denne kjernen.
Mange av brevene jeg mottar kommer fra barn og unge. Noen vil dele
gleder, andre bekymringer. Gjennom mange år har jeg vært spesielt
opptatt av barns situasjon. En fersk undersøkelse viser at mange barn
synes de har det for travelt og har for lite tid med familie og venner.
En ti år gammel jente sa i et intervju: «Det beste er jo bare å sitte
med en kopp kakao og prate». Dette er signaler vi voksne må ta på alvor. Vi som er foreldre og
besteforeldre har dessuten fått erfare – både på godt og vondt – at vi
aldri kan få tilbrakt nok tid med barna våre. Tiden vi tilbringer sammen
er den mest dyrebare vi har.
Jeg har de siste årene blitt mer opptatt av hvor viktig det er å være
sammen på tvers av generasjonene. Det har sikkert mye å gjøre med at
jeg selv har så stor glede av barnebarna våre. Jeg tror mange med meg
opplever dette som en stor berikelse. Jeg håper at vi også i samfunnet vårt klarer å verdsette alle
menneskelivets stadier. Eldre har mye å bidra med – både i arbeidslivet,
i familien, sosialt og i debattene. Samtidig kan voksne bli flinkere
til å spørre ungdom til råds – om temaer de unge kjenner bedre enn dem
selv. Ungdom har i dag mye mer kunnskap om verden og samfunnet enn
tidligere. Norge trenger alle ressursene som bor i hver enkelt av oss –
enten vi er unge eller gamle, har røtter i Norge eller i andre land, om
vi er syke eller friske.
Det å bli seg selv handler også om å utfordre de idealer og krav som
stilles til oss – og spørre: Er dette riktig for meg? Det kan være hardt
å møte ytre forventninger. Det vet jeg mye om fra mitt eget liv. Men
for å være tro mot oss selv, må vi prøve å stå fast ved det vi kjenner
er rett. Det lønner seg nesten alltid i det lange løp. På veien opplever
de fleste av oss motstand. Vi pådrar oss sår og savn. Men det er
nettopp det som gjør oss til hele mennesker. Alle har sine helt spesielle evner, kvaliteter og egenart. Det
forsvinner ikke selv om vi strever med livene våre, om vi blir syke
eller gamle. Erkjenner vi det, kan vi kanskje bli flinkere til å hente
ut ressursene i hver enkelt, uansett hvor i livet vi befinner oss. Og
det vil bli mindre ensomhet for alle.
Verden har blitt så liten, så rask og så åpen. Vi kan knapt lenger
snakke om vårt eget land isolert. Vi er, når det kommer til stykket – et
stort, globalt fellesskap. Sammen må vi løse menneskelige konflikter,
miljøutfordringer og finanskriser. Og sammen må vi finne ut hvordan
ulike kulturer skal kunne leve fredelig side om side når vi kommer så
tett på hverandre.
Jeg tror at vi i Norge stadig må se med nye øyne på hva vi legger i
ordet «integrering». Mennesker skal være forskjellige. Men jeg tror en
forutsetning for at ulike kulturer kan leve godt sammen, er at vi
respekterer hverandres forskjeller, er enige om grunnleggende
menneskerettigheter – og har mulighet til å snakke sammen.
Enkeltmennesker skal ikke få ødelegge for det store flertallet som
ønsker fellesskap. Enkeltmennesker skal ikke få begrense andres
livsutfoldelse.
Enkeltmennesker skal ikke få rive ned det pionerer med stort mot har kjempet frem. Dette står vi fast ved. Men klarer vi å leve med menneskerettighetene
som rettesnor, bør ulike kulturer kunne leve side om side og berike
hverandre – også i det norske samfunnet. Jeg håper vi i større grad kan
søke etter det som forener oss som mennesker. Skuespiller Svein Tindberg har dette året hatt suksess med sin
forestilling «Abrahams barn». Der tar han utgangspunkt i de tre
verdensreligionene kristendom, jødedom og islam – som alle har Abraham
som sin «stamfar». Stykket minner oss på at de tre ulike religionene har
samme opphav, og bruker mange av de samme fortellingene om det å være
menneske. Om tro og tvil, om uvennskap og forsoning, om de lyse og mørke
kreftene som lever side om side i oss. Når to parter står steilt på sitt som det eneste rette, blir det lett
konflikt. Denne skråsikkerheten finner vi hos enkeltmennesker innen
alle religioner og kulturer. Men i de samme miljøene finner vi også
mennesker med en helt annen livsholdning: de som evner å møte ulikhet
med respekt. Det som på overflaten kan se ut som religionskonflikt, tror jeg ofte
dypest sett handler om hvilken evne man har til å tolerere forskjeller.
Det er den enkeltes oppgave å arbeide med seg selv for å bli et helt og
trygt menneske. Klarer vi det, kan vi også gi andre frihet til å være
seg. Det å utvikle sine beste egenskaper, er kanskje spesielt viktig for
dem som har lederroller i samfunnet – så makten blir brukt til beste for
fellesskapet. Både innenfor politikk og næringsliv, forskning, miljø og
mediene står vi overfor store utfordringer. Vi trenger kloke ledere med
evne til langsiktig tenkning som kan ta tak i disse. Det kan være vanskelig å ta valg som først vil gi positive resultater
langt frem i tid, og som ikke så lett kan måles. Men det er denne
klokskapen vi trenger; ledere som handler i tro på at gode beslutninger
lønner seg på lang sikt. Når jeg snakker om det å bli det beste av seg selv – så tenker jeg
også på hvor mye godhet som finnes – og på alle de fantastiske
menneskene jeg er så heldig å få møte i min gjerning. Mennesker som
bruker sin livserfaring til beste for andre. Mennesker som gir av sin
tid til frivillig arbeid. Den spontane trangen til å hjelpe – som vi så
så tydelig 22. juli i fjor. Vi har nordmenn ute på oppdrag for fred og sikkerhet i Forsvaret,
utenrikstjenesten og frivillige organisasjoner. Dem har vi all grunn til
å være stolte av og takknemlige overfor. Samtidig har vi mange helter også innenfor landets grenser. I sommer
leste jeg om en 13 år gammel jente som ville gi sin kreftsyke
lillesøster verdens beste sommerferie. Takket være gaver fra
enkeltpersoner og bedrifter fikk den lille jenta en drømmeferie.
En mann i Stavanger fortalte gjennom mediene at han ville etablere en
vennskapsklubb for å lindre både egen – og andres – ensomhet. I dag har
klubben flere hundre medlemmer. En av dem skrev til meg og fortalte at
mange har fått et nytt og rikere liv. Disse historiene finnes over hele landet, hver dag – selv om de ikke
blir fortalt. Det er som Odd Børretzen sier i et av sine dikt: «Det er
ikke sant at vi ledes av redsel for alt som er ukjent…». Jeg møter mange
av heltene i audienser her på Slottet – og ute i lokalsamfunnene. Det
er store opplevelser. Det gir meg tro på mennesket og på fremtiden.
Samtidig minner det meg på at det å være et helt menneske, ikke bæres
av roller og titler. Posisjoner kan falle. Av og til kan det være
veldig kort vei fra å ha alt – til å miste det meste. Vi bør være
forsiktige med å la oss blende av posisjoner. Det er mennesket som
fyller rollen det kommer an på. Den store sørafrikanske statslederen Nelson Mandela har vært et
forbilde for meg. Jeg har beundret hans lederskap, mot og visdom. I en
situasjon preget av vold og hevnlyst klarte han å hente ut det beste –
både i seg selv og sine medborgere. Han har vist verden at det er mulig å
velge forsoning fremfor hevn, velge det som bygger opp fremfor det som
river ned.
Dette valget har vi alle.
Det er opp til oss å velge hvilken kraft som skal få styre våre handlinger.
Det er opp til hver enkelt å finne sin livsoppgave.
Det er opp til hver enkelt av oss å bli den vi ble født til å være. Jeg ønsker hver og en av dere et Godt Nytt År!
