Vi lever i en annerledes og merkelig tid. Corona-viruset setter sitt preg på hverdagen og folk opplever permitteringer på jobb og vi pålegges restriksjoner for å hindre at smitte sprer seg.
Nå står påsken for tur og vi går inn i den stille uken. Her skal vi gå den siste tunge delen med Jesus på lidelsesveien til Jerusalem. Over hele landet skulle det vært avholdt gudstjenester den kommende uken, men sånn blir det ikke da de er avlyst. Heldigvis kan man se og høre på gudstjenester på radio og TV. Likevel er det rart å ikke skulle ha gudstjenester i den høytiden jeg anser som den viktigste av alle. Høytiden hvor vi feirer Jesu oppstandelse. Høytiden hvor vi feirer at det finnes noe som er sterkere enn døden.
Selv om årets påske blir annerledes for mange, kan vi likevel hvile i påskens gode budskap.
Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Du som var død er vår Herre i dag!
Kristus, du lever og står ved vår side
her hvor vi rammes av jordlivets slag
Selv om vi føler oss svake i verden,
bærer vi med oss et grunnfestet håp:
Livets oppstandelse påskedagsmorgen,
underet, skjedde på nytt i vår dåp.
Livet og døden, ja, alt er forvandlet!
Dåps-vannet gjenspeiler regnbuens pakt.
Troen er gitt oss: Guds rike skal seire!
Mørket som binder oss mister sin makt.
Løftet står fast når vår fremtid er truet:
Ingen skal rive oss ut av Guds hånd!
En gang skal Gud få sin skapning tilbake.
Verden blir frigjort fra fiendens bånd.
Døden må vike for Gudsrikets krefter!
Livet er gjemt i et jord-dekket frø.
Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve.
Se, i oppstandelsens lys skal vi dø.
T: Svein Ellingsen, 1975
M: Conrad Baden, 1983
NoS: 196/209
No comments:
Post a Comment