Goodbye 2017 - hello 2018

Kong Harald sin nyttårstale

Tradisjon tro holdt Kong Harald sin nyttårstale. Jeg poster den i sin helhet her.
------------------

Kongens nyttårstale 2017

– Tenk hva det kunne bety om vi bare bestemte oss for at i Norge skal vi ikke mobbe hverandre, sa kongen i sin tale nyttårsaften.

«Det går ein stor vilje gjennom verden», skriver Åse-Marie Nesse i et av sine dikt. Denne viljen får alt levende til å strekke seg mot lyset. Den gjør at vi helst vil hjelpe når vi ser at noen trenger det. Den gjør at de aller fleste av oss står opp til en ny dag uansett hva som vil møte oss.

Vi lever i en tid da den gode viljen ikke alltid er det mest synlige. Vi får inntrykk av at verden er preget av konflikt, uro og motsetninger. Historiene om menneskers onde handlinger og lidelsene det påfører andre, er mange. Det kan være lettere á kjenne kulden og frykten enn varmen og styrken.

Men nettopp derfor trenger vi å minne oss selv og hverandre på den gode kraften som tross alt går gjennom verden, som bor i hvert eneste menneske. For vi møter den overalt. Vi møter denne kraften i form av mennesker som gjør en innsats for andre. Vi møter den i enkelthistoriene om mennesker som ber om hjelp i en vanskelig situasjon - og alle dem som strømmer til og vil bidra. Vi møter den som en personlig indre kraft hos dem som klarer å reise seg og begynne et nytt liv. Og vi møter den i den store, bærende frivilligheten som landet vårt er tuftet på.

Hvert lille samfunn i Norge består av vaffelstekere, kaffekokere, fotballtrenere, besøksvenner, villige hender og store hjerter som vi ikke hadde klart oss uten. 

En eldre dame fra Vegårshei jeg møtte, sa det slik:

«Frivillig arbeid gir en god følelse - da har en ikke taksameteret på.»

Kjernen i frivilligheten er nettopp at vi gjør noe fordi vi synes det er riktig og viktig, ikke for personlig økonomisk vinning. Med dugnadsånd har vi gjennom generasjoner skapt det fundamentet vi står på sammen i dag. Og styrken ligger nettopp i at vi har skapt det sammen - med våre egne hender, at vi har gitt av vår tid, delt av vår kunnskap og vårt engasjement.

I Norge er vi så heldige å ha en relativt stabil økonomi, et solid styresett og et samfunn basert på stor grad av tillit. Allikevel - på denne tiden i fjor var usikkerheten stor. Nedgangen i oljenæringen gjorde at mange ble arbeidsledige. For den enkelte som enda mangler en jobb å gå til, er situasjonen fremdeles vanskelig. Men som nasjon ser vi en ny optimisme. Den springer ut fra at vi ble tvunget til å tenke nytt. Det har vi gjort utallige ganger tidligere i Norge. Vi har en omstillingsevne som vi nyter godt av i vanskelige tider.

Det siste året har jeg nok engang sett stor vilje og en imponerende kraft hos enkeltmennesker og miljøer for å skape nye arbeidsplasser. Jeg blir både glad og optimistisk av det jeg ser.

Det er en nyttig påminnelse om at det på sikt også kan komme noe godt ut av de vanskelige periodene.

Av alle ressurser dette landet har, er mennesker den største rikdommen. Spesielt er barna og ungdommene våre dyrebare for oss. Vi har flott ungdom - med både kunnskap, sosial ansvarlighet og oppdrift - som er fullt i stand til å ta landet vårt inn i en ny tid. Samtidig gjør det meg fortvilet å høre om alle de unge som sliter psykisk - og at noen til slutt ikke orker å leve lenger.

Da Dronningen og jeg i sommer inviterte til hagefest på Maihaugen, holdt en ung kvinne en sterk appell om dette. Hun sa blant annet:

«Jeg ønsker meg et samfunn der vi tør å se hverandre inn i øynene og si: her er jeg, og jeg bryr meg om deg.»

Jeg kunne ikke vært mere enig. På denne enkle måten kan vi faktisk redde liv. Vår aller viktigste ferdighet som medmennesker er evnen til å forstå hvordan et annet menneske har det. Jeg har snakket mye om mobbing gjennom årenes løp - og jeg har ikke tenkt å gi meg.

For tenk hva det kunne bety om vi bare bestemte oss for at i Norge skal vi ikke mobbe hverandre! Alle har noe godt i seg. Også de som mobber og som trakasserer andre – enten det er gjennom ord eller handling. Den sterke viljen som bærer oss kan også brukes til dette:

Å bestemme seg for å slutte å mobbe. Å oppføre oss ordentlig mot hverandre. På samme måte som de som blir mobbet velger å stå opp til enda en ny dag – på tross av det de aner komme - også denne dagen.

Landet vårt er fra gammelt av bygget på sterk vilje til overlevelse og selvstendighet. Jeg tror naturen og historien vår har formet oss som folk.

Vi har måttet leve med naturkreftene og skape liv og leveveier på tross. Vi har i flere perioder opplevd á være under fremmed styre - og har måttet kjempe for vår frihet. Det har blant annet lært oss å verne om likeverd og menneskerettigheter – både hjemme og ute.Vi må ikke glemme historien vår – ellers kan vi komme til å skusle bort frihetene og fremskrittene vi møysommelig har opparbeidet. Og vi kan komme til å glemme solidariteten med andre som fremdeles står midt i kampen for grunnleggende rettigheter.

Det gjelder også kampen for likestilling og for barnas beste. Dette arbeidet har vært drevet av enkeltmenneskers sterke vilje og utholdenhet. Etter hvert har hele samfunnet støttet opp om dette arbeidet og fulgt etter- så vi sammen har kommet et stykke videre som nasjon. Men samfunnet er i stadig endring. Og arbeidet er ikke gjort en gang for alle. Vi må være våkne så ingen grupper faller utenfor. Vi trenger både gutter og jenter, kvinner og menn med all slags bakgrunn, erfaring og personlighet med oss for å skape et godt samfunn der alle får bidra på sine premisser.

I Åse-Marie Nesses dikt står det videre om den store viljen som går gjennom verden:

«Den lokkar fram vindruer i lavastein. Den let tørstande palmar bere frukt. Den sår solsikkefrø mellom tistlar».

Skaperverket er fullt av liv som vi mennesker har blitt gitt å forvalte. Kunnskap er nøkkelen til å handle klokt. For viljen er der! Viljen slår blant annet ut i en grønn teknologisk eksplosjon som nå pågår for fullt. Nesten ingen skaper lenger noe uten å ha med et miljøperspektiv.

Bare dét er et stort fremskritt fra noen få år tilbake. Vi må verne om det vi holder høyt i det norske samfunnet. Vi må være på vakt for tilbakeslag på områder der kvinner og menn har arbeidet i generasjoner for å ta oss dit vi er i dag - enten det gjelder kampen for menneskerettigheter, kvinners frihet eller barns trygghet. Om det gjelder vern av naturen eller dugnadens samlende kraft.

Hvert eneste menneske ser verden og samfunnet vi er en del av fra sin egen synsvinkel. Når vi diskuterer hva som er «det norske», åpner det dermed for over 5 millioner ulike fortellinger om hvem vi er. Derfor er det ikke å undres over at fortellingene blir forskjellige, og at vi vektlegger ulike verdier.

Når man bor utenlands, blir blikket på Norge ekstra klart. Jeg vil i kveld spesielt hilse alle dere som er i tjeneste i andre land. Noe av det aller viktigste ved det norske samfunnet er kanskje det som for oss er så naturlig at vi nesten tar det for gitt: At vi har fred og frihet. At alle har muligheter. At vi kan få en ny sjanse når vi mislykkes.

Det er et hederstegn for et samfunn at vi har lov til å prøve og feile. At vi kan falle - men allikevel bli gitt nye sjanser ved å være mennesker for hverandre - som dypest sett vil hverandre vel. Derfor vil jeg - på denne årets siste dag - minne oss alle om at:

«Det går ein stor vilje gjennom verden».

Den gir oss mot til å kjempe for det vi har kjært. Den gjør at vi reiser oss igjen og igjen. Den gir oss kraft og klokskap til å gi hverandre en sjanse til.

Godt nytt år!

https://www.nrk.no/norge/kongens-nyttarstale-2017-1.13845802

2017

Nok et år ligger snart bak oss og det er har vært et år på både godt og vondt. Ting har mer eller mindre gått i de vanlige rutinene, men det er også fint og meningsfylt.

Litt måned for måned:

Januar:
- Ferieuke som ble tilbragt hjemme hos familien. Etter alt julerushet var det godt å lade batteriene litt sammen med familie og venner.
- Ellers jobbing

Februar:
- Jobbing første halvdel av måned.
- Gikk på en liten kollaps og hadde to uker borte fra jobben.

Mars: 
- Jobbing mesteparten av måneden.
- En tur til Oslo for å få med meg det tradisjonelle Kollen-rennet, noe som var et skikkelig highlight. Endelig fikk jeg møte mine to favoritthoppere; Michael Hayböck og Andreas Kofler.

April:
- Jobbing hele måneden
- Besøk av mor og far noen dager i påsken

Mai:
- Jobbing
- En tur hjem for å feire mor sin bursdag

Juni:
- En tur hjem for å få med meg Victoriafestivalen
- Ellers jobbing resten av måneden

Juli: 
- Jobbing hele måneden, men tok en dagstur til Oslo av og til for å treffe venner og ta ut den urbane siden av meg.

August:
- Ferie. Var en tur til Wien hvor jeg hadde noen fantastiske dager og fikk oppleve mange fine konserter. I tillegg møtte jeg de østerrikske hoppgutta i forbindelse med sandvolleyball-mesterskapet, noe som var et ekstra høydepunkt på en veldig bra ferietur. Wien er virkelig en by etter min smak med alt den har å tilby.
- Jobbet siste feriehelgen (noe jeg ikke skal påta meg igjen, siden ferien da ble litt ødelagt). Oppdaget at det å ha 4 uker ferie er det veldig godt, da får man virkelig feriefølelsen.

September:
- Tilbake for fullt i jobb etter ferie
- Vurderte å reise hjem Dyrsku-helga, men fant ut at det bare ble stress.
- Basar med Normisjonen

Oktober:
- Jobbing
- Besøk av mor og far og nevøene i deler av høstferieuka, noe som var veldig koselig. Bl.a gikk vi turer og lekte mørkegjemsel.

November:
- Bortsett fra jobbing, var det en tur hjem for å treffe familie. Var også sammen med noen venner jeg ikke hadde sett på en stund. Vi koste oss med kyllingsuppe og sushi (som vi laget selv). Jeg er veldig glad i sushi, og har lyst å lære og lage det ordentlig.

Desember:
- Fullt opp med jobb hele måneden.
- Fikk for første gang på mange år ikke med meg den årlige adventskonserten hjemme, noe som var litt rart og vemodig da den er en tradisjon jeg mer eller mindre er oppvokst med.
- Hoppuka starter, noe som er et highlight for alle hoppentusiaster

Mimring

Noen av mine beste minner fra året som har gått

Es geht wieder los

Den tysk-østerrikske hoppuka starter i dag. 

Hoppuka

Den tysk-østerrikske hoppuka nærmer seg og for alle hoppinteresserte er den must å få med seg, enten man ser den fra TV-skjermen eller live på arenaene.

Rennene foregår følgende datoer:

29. desember: Kvalifisering Oberstdorf, Tyskland
30. desember: Åpningsrenn, Oberstdorf, Tyskland
31. desember: Kvalifisering Garmisch-Partenkirchen, Tyskland
1. januar: Nyttårsrenn Garmisch-Partenkirchen, Tyskland
3. januar: Kvalifisering Innsbruch, Østerrike
4. januar: Renn Innsbruck, Østerrike
5. januar: Kvalifisering Bischofshofen, Østerrike
6. januar: Avslutningsrenn Bischofshofen, Østerrike

Største favoritter til å vinne sammenlagt pr. dags dato:

Richard Freitag, Tyskland
Andreas Wellinger, Tyskland
Kamil Stoch, Polen
Daniel André Tande, Norge
Stefan Kraft, Østerrike

Julen, julen, julen den er her

Ønsker alle en riktig god jul.

Førjulskonsert

I samarbeid med Matprat og Av-og-til hadde Odd Nordstoga en liten førjulskonsert i dag. Koselig og god stemning.

Skolekonserter er middelmådig og passé

Forleden var jeg tilstede på nok en skolekonsert. For en tid tilbake diskuterte en venninne og jeg hva som er best av skolegudsjenester og skolekonserter. Vi har begge vært tilstede på begge arrangement flere ganger og var enige om at skolegudstjenester er det beste. Venninnen min sa: "Skolekonserter er pinlig og kleint og burde vært kuttet ut for lenge siden", noe jeg må gi henne rett i.

I tillegg til at skolekonserter ofte er dårlig gjennomført, er de kjedelige og lite inspirende - både for tilhørerne og ikke minst elevene som heller ikke virker særlig overbegeistra for denne "happeningen" skolen av en eller annen grunn påtvinger dem hvert år.

Det er nemlig noen faktorer som spiller inn for at en konsert skal bli vellykket. De som skal opptre må være samkjørte, og ikke minst ha lyst og glede til å formidle noe. Dette gjelder enten man er profesjonell musiker eller elev i grunnskole/kulturskole. Når hverken elever eller lærere viser særlig engasjement er det faktisk på tide å vurdere om dette er noe man skal fortsette med, eller om man skal legge tradisjonen død. For hvis engasjementet ikke er tilstede, blir det som i overskriften: Middelmådig og passé.

Vinterstemning

De siste dagene har det kommet litt snø noe som gir skikkelig vinterstemning. Håper temperaturene holder seg såpass lave at den blir liggende og det ikke blir nullføre og slaps. 

Dagslys og energi

Vi er inne i den mørkeste tida på året og dagslys er noe det ikke akkurat er flust av. Det er ikke lett å få nok sol og dagslys, siden flesteparten er innendørs på dagtid pga jobb og skole. Og dagene man har mulighet til å være ute, er ofte ikke nok til å veie opp for de dagene man tilbringer innendørs.

Jeg merker at energinivået blir lavere på denne årstida, ikke bare fordi det blir tidlig mørkt, men også fordi mangel på sol kan være med på å forårsake vitaminmangel. Selv om jeg prøver å spise sunt, trimme og ta vitamintilskudd, har jeg ikke samme overskudd som i sommerhalvåret. Når man i tillegg har andre ting som gjør at helsa blir så som så, blir det til at man går på halv maskin. Denne høsten har jeg vært mye sliten og trøtt. Noe av grunnen er vitaminmangel, men det er også andre ting jeg ikke vet årsaken til - noe som gjør meg frustrert og oppgitt.

Det viktigste er uansett å unngå stress - det fører bare til enda mer stress, dårlig søvn og frustrasjon. Derfor tar jeg dag for dag, og legger opp ting ut fra dagsformen. Jeg velger å være fornøyd med det jeg får gjort i løpet av dagen, i stedet for å irritere meg over alt jeg ikke får gjort. På den måten slapper jeg mer av og stresser mindre.

Champions League & Europa League

Mye god fotball å se fram til :)

Byderby

Til helgen er det duket for noen skikkelig godbiter i Premier League.

Liverpool - Everton
               
              &

Man. Utd - Man. City

braker sammen til byderbyer.

Kampene spilles søndag 10. desember 15:15 og 17:30.

Andreas Kofler

Den østerrikske skihopperen har ikke vært å se i sesongens renn så langt. Og det kan bli en god stund til vi får se Kofler i bakken. Han lider av en autoimmun sykdom og det er uvisst når han kommer tilbake. Ønsker Kofler alt godt og håper det ikke tar altfor lang tid til vi ser han konkurrere igjen.

http://www.fis-ski.com/ski-jumping/news-multimedia/news/article=andreas-kofler-suffers-from-autoimmune-disease.html

Vinterdag i solskinn

Bakkerekorder og pallplasser

Denne helgen er det hopprenn i Russland. Og for en dag det ble for noen av de norske. Først klinte Daniel André Tande til med et kjempehopp og satte ny bakkerekord. I andre omgang var det Johann Forfang sin tur til å vise hva han er god for. Forfang slo tilbake etter et dårlig hopp i førsteomgangen og tok tilbake bakkerekorden. Flott innsats av Tande og Forfang ga 2 og 3 plass etter tyske Richard Freitag som vant rennet.

Michael Hayböck som ikke fikk den optimale starten på årets sesong pga en skade noen uker før seriestart viste også bedre takter enn i de første rennene.

Bare å glede seg til morgendagens renn.

Dill dall

Det er blitt første desember og jula nærmer seg med stormskritt. I dag har jeg vært en tur i Oslo, trenger en tur dit med jevne mellomrom for å ta ut den urbane siden av meg. Det var siste innspurt av julehandelen som stod for tur. I tillegg ble en tur ned på julemarkedet i Spikersuppa for å titte litt og handle litt spekemat.

Tok også en liten gåtur før sola gikk ned da jeg kom hjem.