Dec 31, 2019

H.M Kongens Nyttårstale

Tradisjon tro holdt H.M Kong Harald sin nyttårstale i kveld. Jeg poster den i sin helhet her
----------

H.M. KONGEN NYTTÅRSTALEN 2019

Nyttårsaften er en kveld fylt av håp og forventning.
Vi gjør oss tanker om det som har vært – og ser fremover.
Over hele landet vårt sitter i kveld fem millioner mennesker med sine helt unike liv.
Noen møter det nye året med glede og optimisme, andre med savn og uro. Flere av oss går inn i det nye året med sorg i hjertet. Men håpet tilhører alle.
Mitt ønske i kveld er at håpet må bære oss alle inn i det nye året.
Vi er sterkt preget av Ari Behns død denne julen. Det har varmet å oppleve folks medfølelse og tente lys på Slottsplassen. Det er trøst i alle de gode minnene og vakre ordene som har blitt formidlet om pappaen til tre av våre kjære barnebarn.
Av og til er ikke livet til å holde ut. For enkelte blir det så mørkt at ingenting hjelper. Ikke engang kjærligheten til sine aller nærmeste. Noen ser ingen annen utvei enn å forlate livet. De som står igjen må leve videre. Fattigere – uten den de var glad i.
Vi vet så lite om det som skal møte oss. Uvissheten gjør oss alle sårbare. Det beste vi kan gjøre, er å være der for hverandre, se hverandre, huske å gi hverandre de gode ordene. Og bære hverandre om det trengs.
Mine tanker er i kveld særlig hos alle dem som går ut av det gamle året med et sorgfullt tomrom etter noen de var glade i.
***
Så går vi inn i et nytt år. Et år da vi som nasjon skal få anledning til å minnes vår nære historie – og bli mer bevisst på hvem vi er, og på vårt felles fundament.
Det norske samfunnet er bygget på tillit. Vi har skapt en samfunnsorden der alle bidrar etter evne til et felleskap som skal tjene landets og folkets beste. Der vi deler både byrder og goder. Der vi bærer hverandre gjennom ulike faser av livet.
Sammen sørger vi for at barn får gå på skole. At vi får hjelp når vi blir syke. At eldre blir tatt vare på. Men et tillitssamfunn stikker dypere enn som så: Det handler om at vi stoler på at vi vil hverandre vel. At vi ikke mistenkeliggjør hverandre. Dette skal vi verne godt om. For det er bygget på en grunnmur av dyrekjøpte erfaringer for vårt land og vårt folk.
Tillit – og evnen til å samarbeide – trengte vi fremfor alt da vi etter annen verdenskrig skulle gjenoppbygge Norge som et fritt land. De fem mørke krigsårene hadde skapt mistillit og mistenksomhet blant oss.
I oktober var jeg i Kirkenes for å markere frigjøringen av Øst-Finnmark, som betydde begynnelsen på slutten av krigen. I året vi nå går inn i skal vi minnes at det er 75 år siden freden kom.
Så hvilket Norge har vi sett vokse frem i løpet av disse 75 årene?
Vi har fulgt et land gjennom en eventyrlig velstandsutvikling. Den er bygget på naturressurser, på forskning og skaperkraft. Den er bygget på klokt lederskap. På erkjennelsen av at folk må ha skolegang, arbeid, mat og hjem for å kunne bidra i samfunnet og vokse som mennesker. Den er bygget av et folk med sterke never og stor utholdenhet. Med mot, handlekraft og kreativitet. Et folk formet av barsk natur og mye vær. Og den er bygget på vårt behov for å føle tilhørighet, å få være del av noe større enn oss selv.
Vi ser i dag et land som kulturelt har endret seg mye gjennom disse årene. Der våre egne gamle fortellinger og tradisjoner, kunsten og religionen vår veves sammen med andre kulturer som nyere nordmenn har med seg. Og som et stadig mer reisende folk har tatt med seg hjem fra verden.
Vi ser et land som tross sin lille størrelse bidrar på den globale arena og har en stemme som lyttes til. Vi har sett en sterk og flott ungdomsgenerasjon vokse frem – som ønsker å bruke sin kunnskap og sitt engasjement til å påvirke samfunnsutviklingen og vår felles fremtid.
Vi har blitt mindre like hverandre. Heldigvis har vi gjennom disse årene erkjent at hver og en av oss egentlig er litt annerledes. Som befolkning kommer vi nå fra alle verdenshjørner og skal leve sammen på tvers av alder og kjønn, kultur, religion og legning. På tvers av by og bygd, politisk ståsted og ulike sosiale forhold.
Fremfor alt vil jeg trekke frem det som rører oss mest på våre mange reiser rundt i Norge: Vi opplever et folk som bryr seg om sine medmennesker. Som bidrar i frivilligheten. Som kjemper for sine små lokalsamfunn – og for at andre skal ha det bra. Disse møtene gjemmer vi på som våre kjæreste fortellinger om hvem vi er og hva vi er laget av. For her opplever vi livskraften som bor i enkeltmennesker når man får brukt seg selv.
Vi skal gjøre alt vi kan for å se denne kraften i hverandre og løfte den frem.
For summen av enkeltmenneskers livskraft er samfunnets levedyktighet
***
Min generasjon har altså vært med på hele denne bemerkelsesverdige reisen gjennom de 75 årene som har gått siden krigens slutt. Jeg tror vi kan være enige om dette:
Vi har vært heldige. Og vi har jobbet hardt.
Hell og hardt arbeid trenger vi fremdeles for å styrke landet vårt og hverandre på vår videre vei. Vi står i dag på et fundament av alt dette vi har bygget sammen – og som vi må beskytte. For freden er skjør. Tilliten er skjør. Og livet er skjørt. Det blir vi stadig minnet om.
Med utvikling følger også muligheter – som kan brukes klokt eller uklokt. Teknologien løper foran oss og stiller oss overfor dilemmaer vi kanskje ikke er klare til å møte. Jakt på kortsiktig gevinst kan stå i veien for gode valg som tjener til det beste for enkeltmennesker, samfunn og planeten. Og forskningen viser oss med stadig større tydelighet at vi lenge har utnyttet klodens rike ressurser hardere enn den tåler.
Vi trenger sindighet i møte med alle de nye mulighetene som blir gitt oss. Vi trenger ro til gode samtaler om viktige temaer i en tid preget av raske endringer, hardt debattklima og global uro. Samtidig trenger vi å bli utfordret av ungdommens utålmodighet. Vi trenger alt dette for ikke å miste oss selv og hverandre. For ikke å miste alt det gode vi har skapt sammen.
Spørsmålet blir: Hva tjener oss mennesker og vår felles fremtid best?
Dette berører og opptar oss alle. Vi har ulike svar og kan være dypt uenige. Men vi må bare fortsette å søke sammen om de store spørsmålene. Rundt kjøkkenbordene. På lunsjrommene. I skoletimene. I politikken. På internasjonale arenaer. For bare sammen kan vi løse dem.
Vi må leve med at vi er forskjellige. Vi må tåle ubehagelig kunnskap. Vi må klare å se utover vår egen lille teig. Vi må tørre å innse at vårt verdensbilde kanskje ikke er det eneste rette. Og vi må finne oss i å bli utfordret – ja til og med såret. Slik er det å leve sammen – både i små og store felleskap.
***
Et samfunn med frihet til å være forskjellig må bygge på at alle mennesker er like mye verdt. Som et dystert ekko fra krigen vet vi hva som skjer når samfunn bygges på en ideologi om at mennesker har ulik verdi.
Er det én ting vi skal ta med oss som lærdom når vi feirer freden som endelig kom, så er det dette: At alle er like mye verdt. Det kan virke selvfølgelig. Men begynner vi virkelig å leve etter det, kan forvandling skje. Da kan vi samles i håpet om et godt liv for alle.
Jeg ønsker alle her hjemme og nordmenn ute et Godt nytt år!

Dec 26, 2019

2019

2019, og dette tiåret, er snart historie og det har vært et år både på godt og vondt.

Litt måned for måned:

Januar: 
- Stort sett jobbing. Etter en travel julestri, var det godt å gå tilbake til mer normale rutinene
- Bowlingkveld med jobben. Oppdaget fort at jeg er like elendig på bowling som jeg var for noen år siden, men fikk i hvertfall ikke kula på tåa denne gangen

Februar:
- Stort sett bare jobbing denne måneden også.
- Mistet bestemoren min, og det ble en tur hjem for å spille i begravelsen

Mars:
- Ferieuke.
- En tur til Oslo fo rå få med meg Kollen-helgen. Fikk møte flere skihoppere, noen har jeg møtt før, mens andre møtte jeg for første gang
- Jobbing resten av måneden

April: 
- Besøk av familie + ei venninne siste halvdel av påska
- Ellers jobbing

Mai: 
- Jobb, jobb og atter jobb

Juni: 
- Jobbing
- En tur hjem for å delta på avskjedsgudstjenesten til organisten, som har gått av med pensjon

Juli:
- Jobbing
- Besøk av mor, far og nevøene en ukes tid

August:
- Jobbing
- Spilling i bryllup til min fetter

September:
- Ferie.
- Mistet nok et familiemedlem, og det ble en litt tung start på ferien i forbindelse med dette
- En tur til New York. Det ble en helt fantastisk tur, og jeg fikk sett og opplevd utrolig mye. Et skikkelig highlight var at jeg fikk møte Mariska Hargitay og Peter Scanavino fra favorittserien min 'Special Victims Unit. En annen bonus var å få møte en av mine favorittskuespillere, Raúl Esparza i forbindelse med et arrangement

Oktober:
- Tilbake på jobb

November:
- Jobbing
- Hadde planer om en tur hjem, men det satte sykdom en stopper for :(

Desember:
- Jobbing
- Besøk av mor og far en helg
- Meningsfullt og fint å være med som frivillig på et arrangement for rusmisbrukere på julaften
- Hoppuka starter (et høydepunkt for alle hoppinteresserte)



Hoppuka aka 4-hills

Den tysk-østerrikske hoppuka starter om noen få dager, og for alle hoppinteresserte er den et must.

28. des: Kvalifisering, Oberstdorf, Tyskland
29. des: Åpningsrenn, Oberstdorf, Tyskland
31. des: Kvalifisering, Garmisch-Partenkirchen, Tyskland
01. jan: Nyttårsrenn, Garmisch-Partenkirchen, Tyskland
03. jan: Kvalifisering, Innsbruck, Østerrike
04. jan: Hopprenn, Innsbruck, Østerrike
05. jan: Kvalifisering, Bischofshofen, Østerrike
06. jan: Avslutningsrenn, Bischofshofen, Østerrike


Mine topp-fem favoritter pr. dags dato:

- Ryoyu Kobayashi
- Stefan Kraft
- Karl Geiger
- Kamil Stoch
- Marius Lindvik

Dec 21, 2019

Best Nine

2019 har vært et minnerikt år. Her er noen av mine beste minner fra året som har gått


Dec 20, 2019

Happy Holidays

Julen står for tur, og jeg ønsker alle en riktig god jul


Dec 16, 2019

Champions League

8-delsfinalene spilles som følgende




Europa League

16-dels finalene i Europa League

Ajax-Getafe
Arsenal-Olympiakos
Basel-APOEL

Benfica-Sjakthar
Braga-Rangers
Celtic-FC København
Espanyol-Wolves
Gent-Roma
Inter-Ludogorets
Istanbul Basaksehir-Sporting
LASK-AZ Alkmaar
Malmö-Wolfsburg
Manchester United-Club Brügge
Porto-Bayern Leverkusen
RB Salzburg-Eintrach Frankfurt
Sevilla-Cluj

Dec 12, 2019

Words of encouragement

Disse ordene fikk jeg av ei venninne i en periode livet var tungt. Veldig fine og sanne ord


Pinnekjøtt

I går var jeg en tur til Oslo, bl.a for å gjøre unna litt julehandel og for å ordne et par andre ærend. Og siden jeg er veldig glad i pinnekjøtt, ble det en middag med noe av det beste jeg vet å spise i jula


Dec 6, 2019

Raúl Esparza - en av mine inspirasjonskilder

Beklager at dette innlegget er på engelsk. Postet det på en engelsk side og gidder ikke oversette det til norsk
----------------

Sometimes in life you come across people that get to have a special meaning to you, whether it is people you meet in person, online or see in different kinds of media. And to me, Raúl is one of them. His versatility as an actor, singer, and stage performer never cease to amaze me and I'm so proud of everything he has accomplished and continues to do. But most of all, I admire and love him for the person he is. Raúl is so kind-hearted and good to everyone. He is, along with my favorite ski jumper, one of the nicest people I've met. The way he takes the time to his fans is beyond kind and generous. I continue to learn from him everyday, he is such an inspiration in so many ways. He has helped me getting through the tough parts of my life and made me realize that I am more than good enough as I am - and that I have to hold on to that, because who I am - is who I was meant to be. He will always have a huge place in my heart. Never change Raúl, but always remain the fantastic person you are."