.... om fortid, framtid - kort sagt livet
Av og til, spesielt når jeg ser barn leke og more seg uten å vise tegn til bekymringer og stress, tar jeg meg selv å ønske at jeg også var barn. Men når jeg tenker tilbake på barndommen, er jeg glad den er et tilbakelagt stadium. Spesielt er jeg glad for at jeg ikke er tenåring lengre, det var en vond periode i livet mitt. Mye av grunnen var fordi jeg ble mobba på skolen og ikke hadde noen å være sammen med.
Ofte tenkte jeg at det ville bli bedre når jeg kom i 20-åra og visste mer hva jeg ville med livet osv. Men selv om jeg etterhvert fant ut hva jeg ville utdanne meg til, var 20-åra også til tider tøft å komme seg igjennom. Fra man er tenåring til man er et stykke i 20-åra, ser man seg sjøl på andre måter. Man blir kanskje mer bevisst på hva man står for, og at det som føles riktig for en person, kan virke helt feil for en annen.
For noen år siden fylte jeg 30 og det føltes veldig godt. Året etter avslutta jeg studiene og begynte i jobb. Selv om tenåra og 20-åra var bra på sitt vis, var det først da jeg passerte 30 at jeg følte at ting begynte å falle ordentlig på plass. Da jeg var yngre var jeg veldig rastløs og hadde behov for å utforske ting og bortsett fra det yrkemessige visste jeg lite om hva jeg ville med livet.
Nå har jeg slått meg mer til ro og vet mer hva jeg vil med livet mitt. Jeg ønsker blant annet å reise mer og oppleve nye ting og nye kulturer. I tillegg skal jeg bli enda flinkere til å ta ting som de kommer og ikke stresse over at jeg kanskje bare kommer halvveis på lista over dagens gjøremål.
En vis lærer jeg hadde på folkehøyskolen sa: "Skynd deg langsomt og ta ting i ditt tempo. Å stresse vil bare gjøre ting verre"
Det er kloke ord jeg prøver å leve etter.
2 comments:
Veldig fint at du har "funne deg sjølv" meir. Eg trur den gode prosessen din kjem til å halde fram. Spennande med nye kulturar også.
Takk for tilbakemeldingen. Ja, føler at ting legger seg mer og mer til rette.
Post a Comment