De gode samtalene

Vi mennesker liker å snakke med hverandre. Det er rett og slett noe som ligger i vår natur. Noen liker det mer enn andre, men alle har et grunnleggende behov for å bli sett og hørt. At noen tar seg tid til å lytte til det vi har å si, enten det er på det generelle plan, eller det er snakk om de litt mer dype og fortrolige samtalene.

Her om dagen hadde jeg en interessant samtalene med en jeg kjenner godt. Vi snakket bl.a om reising. Denne personen vet at jeg syns ferier alene er topp. Selv er vedkommende litt mer skeptisk og da jeg sa at h*n burde prøve det ut, fikk jeg et skeptisk blikk.

Vårt sosiale behov varierer fra person til person. Selv er jeg en person som trenger mye alenetid og det er kanskje noe av grunnen til at jeg syns det er godt å reise alene. H*n som jeg snakket med er mer av den ekstroverte typen og tanken på å reise alene virket skremmende Jeg spurte hva vedkommende var redd for. At jeg skal føle meg ensom på turen, fikk jeg til svar. Og det forstår jeg. Er du en type som trenger å ha folk rundt deg mer enn du trenger alenetid, kan det å reise alene føles som en barriere som kan være vanskelig å bryte. Jeg sa til vedkommende at den eneste måten å finne ut av dette på, er faktisk å ta seg en tur alene. Man trenger ikke reise så langt vekk og det trenger ikke være lengre enn en helg. Vedkommende var fortsatt litt skeptisk, men det virket som h*n ble litt mer positiv til konseptet etterhvert som vi pratet om det.

Samtaler av denne typen setter jeg stor pris på. De betyr mye for meg og jeg er takknemlig for at jeg kan være en støtte for de rundt meg.

Ja til flere av de gode samtalene som går litt mer i dybden og ikke bare handler om vær og vind.