En ting som gjør meg gal

Det skal ganske mye til før jeg blir gal. For selv om jeg liker å ha en viss orden, er jeg ingen pertentlig type.

Jeg tåler å se hybelkaniner og annet rusk på gulvet.
Jeg tåler å se at oppvasken hoper seg litt opp fordi jeg ikke gidder å ta den der og da.
Jeg tåler at klesvasken blir liggende i en haug en stund før jeg bretter den sammen.

Men det er en ting som gjør meg gal og skikkelig irritert: Og det er å lete etter ting som ikke ligger på plassen sin.

Jeg blir gal av å finne notebøker på rundt på diverse rom i stedet for i hylla der de pleier å stå.
Jeg blir gal når nøklene ikke henger i nøkkelskapet.
Jeg blir også gal av tomt penn-glass, at bøker jeg leser plutselig er borte og andre småting som rett og slett havner rundt omkring i stedet for å ligge på sin faste plass.

Jeg har lært at man skal dele på det man har og er grei med å låne bort ting. Men vedkommende skal legge tingene tilbake på plass etterpå. Det sparer meg for både tid og frustrasjoner.